Fiskelykke

Det var da vi bodde i Ura, stedet "in the middle of nowhere". Men for meg som barn var det et eldorado. Ved huset hadde vi en liten bekk. Tidligere hadde jeg og min far fisket ørret i "Viåna" en elv lenger nede. Nede fordi jeg hadde følelsen at når vi bodde i Ura, så var vi på verdens tak.  Så satte vi ut ørreten fra Viåna i bekken ved huset vårt. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg satt med fiskestangen og ventet på napp. Tilslutt fikk jeg fisk. Herlig følelse!