Når det beste blir det godes fiende

Erling Gjelsvik skriver i Bergensavisen om når det beste alltid er det godes fiende. Her beskrives forfall og forsøpling av Vågsbunnen, også Hollendergaten der jeg har atelier og galleri. Han beskriver bl.a. frislepp av det absolutt tyngste sosialklientellet. Han beskriver at Bergen er blitt belemret med en viltvoksende stamme av rusmisbrukere. Sprøytespisser overalt. Agressivitet, utrygghet, økende antall innbrudd. Og nå skal Nygårdsparken stenges.

Det er liksom ikke politisk korrekt å kalle en spade for en spade. Men kort sagt, det som beskrives er virkeligheten, og ikke Bymisjonens eventyrverden der alt er harmoni og broderskap. Erling Gjelsvik beskriver det som det kristelige godhetsregimet. Kirkens Bymisjon disponerer ti bygninger med tilbud for "vanskeligstilte". Ikke holdningsbasert informasjon, men harde fakta.

Trekk "godhetsregimet" ut av bydelen. Bymisjonen og Jarle Theis gjør sikkert mange gode gjerninger. Men verre er det at de er med på å understøtte rusmisbruk og kriminalitet. Greit for dem som kan stenge dørene klokka fire. Verre for de andre innbyggerne i området og de som prøver å drive virksomhet. Det blir nemlig vanskeligere og vanskeligere. Flere har allerede stengt og flyttes, og bydelen forslummes. Trist!

Og til slutt: Heldigvis er det eksempler på det motsatte. Arrangementer som utemusikk på torsdagene utenfor Dyvekes for eksempel. Og alle narkomane ka ikke skjæres over en kam. Det de trenger er et skiggelig behandlingstilbud, fortrinnsvis fra det offentlige, og ikke feilslått tilbudspolitikk som Kirkens Bymisjon tilbyr, men som de ikke klarer å gjennomføre! Og heldigvis, flere og flere reagerer på dette og ønsker en aktiv deltagelse for forandring fra politikere som sannsynligvis ikke kommer fra Krf.

Noen eksempler på resultater av godhetsregimets "gode" gjerninger: