Urnes stavkirke

Er du på tur i Sogndal er det enkelt å finne Urnes stavkirke. Du tar veien til Solvorn i Luster kommune (en vakker bygd). Så tar du den lille fergen over Lustrafjorden. Rett etter du går av fergen kommer du til Ornes. Kirken er fra ca. 1140 og er nesten 1000 år gammel. Den er en av de eldste stavkirkene som finnes. Den er berømt bl.a. for de flotte treskjæringsarbeidene. Det er en fantastisk opplevelse å se kirken med egne øyne. Kirken ble i 1979 tatt med på UNESCOs verdensarvsliste. Stavkirken står på sin originale tuft, eies av Fortidsminneforeningen, og brukes ved enkelte anledninger til kirkelige handlinger.
Dette er en akvarell fra 2007 40x50 cm. Da malte jeg 12 kirker fra Luster som bl.a. ble brukt til kalender. Nå tilhører akvarellene kirkekontoret.

Den nåværende kirken er antagelig opprinnelig bygget som privat gårdskirke, mens den senere i middelalderen var sognekirke. Den er nevnt i skriftlige kilder fra 1323 i forbindelse med en visitasreise.  Etter reformasjonen ble kirken i Hafslo hovedkirke, og kirkene i Urnes og Solvorn ble annekskirker under denne.

Portalen som er satt inn i veggen på nordsiden, var tidligere hovedportalen, vestportalen, i den eldre kirken fra ca. 1070–80. Det har vært gjort en rekke forsøk på å tyde ikonografien, og man tror det kan være ormer som slynger seg oppover. Nederst står et dyr med fire føtter som biter i ormen. En vanlig tolkning er at dette symboliserer kampen mellom ondt og godt. Dyret er blitt tolket som en stilisert løve. I kristen ikonografi er løven et symbol for Kristus som har seiret over det onde, ormen.

Et sagn forteller at det ved kristendommens innførelse bodde to kjemper på hver sin side av Lusterfjorden. De bygget hver sin kirke. Kjempen i Solvorn så at kirken i Urnes ble finere enn hans egen og ble så sint at han kastet en stein etter den. Steinen traff ikke, og kjempen i Urnes sendte en stein tilbake som falt ned ovenfor Solvorn kirke. Begge steinene skal fortsatt finnes som bautasteiner.